Og så var ferien over for denne gang.

Fullstendig overskyet, ingen sol å spore i dag. Astri har vært på sentret og shoppet småting til våre barnebarn, hun har skjemmet dem bort – de tror det er julaften hver gang vi har vært på feriereise. Jeg og Yrasisen har vært på noen småturer, men jeg har mest drevet dank. Vi var sammen med familien Norsted på sentret og tok en avskjedsdrink, de har 6 uker igjen av sitt opphold her nede. Klokka er nå 19 og vi må begynne og pakke. Vi må tidlig i seng for alarmen går kl. 04, begge mobiltelefonene er ladet og sjekket. Vi skal senest være på flyplassen kl. 5.30, IberWorld maskinen til Rygge går forhåpentlig i rute. Vi spiser litt enkel mat hjemme på terrassen i kveld.

Vi har fått melding fra Kjell og Adele på Tenerife i dag. De har fint vær og her går alt strålende. Når den lokale ABBA gruppa underholdt på hotellet i går kveld var Kjell på scenen og fikk fart på showet. Publikum var elleville – a star is born. (Bildet er tatt med Adeles mobil og gjengitt uten Kjells tillatelse).

Vel, nå er det slutt. Vi har hatt en fin ferie. Ikke det beste været denne gang, men temperaturen klager vi ikke på. Men det er alltid slik,- nok er nok,- og nå skal det bli godt å komme hjem til den vante tralten igjen.

En avslappende dag.

Det er blitt onsdag, vår nest siste dag her, sol først på dagen og deretter mer overskyet. Vi har tatt livet svært med ro, vi har faktisk ikke gjort noe som helst som er verdt å nevne. Ferdig med det tok vi en kjøretur til Arguiniguin. Vi spaserte langs strandpromenaden, sola var i ferd med å dukke under horisonten. Vi stoppet på Den Norske Sjømannskirken for en kaffekopp. Det ble en hyggelig indisk middag noe senere.

På kvelden hygger vi oss på terrassen og som vanlig deltok El Coto. Jeg har lovet å rydde på terrassen i kveld, det begynner å bli mye tomgods, denne gang også.

Joda, jeg kom meg til Palmeral Noruego!

Før kl. 08 i morges var jeg ute av hotellet. I ryggsekken hadde jeg frokostpakke, vannflaske og en San Miguel. Det var fortsatt tussemørkt, behagelig temperatur med en lett bris. Det er to veier som fører opp fra Puerto Rico til Palmeral Noruego som plassen heter, (Den Norske Palmelunden eller Norskeplassen), den ene en sti som går bratt opp åssiden innerst i dalen, den andre en kjerrevei langs åskammen på østsida av dalen. Som den ekstrem-sportsutøver jeg er valgte jeg alternativ en. Turen gikk bedre enn forventet. Jeg tok meg god tid, det ble mange pauser med bruk av foto og video. Noen steder er det så smalt langs fjellhyllene at det er festet tau til å holde seg fast i og til å dra seg opp bratte heng. Det er stupbratt, nærmere 50-60 m rett ned flere steder, så dette er ikke en tur med for mange GT innabords. Noe over 1,5 timer brukte jeg.
Jeg var først oppe her i dag, men mens jeg spiste nistepakka kom flere nordmenn fra Puerto Rico og fra Arguiniguin siden. Jeg ble her en drøy halvtime før jeg tok kjerreveien langs åskammen tilbake til Puerto Rico. Dette byr ikke på noen spesiell utfordring, det er enkelt å spasere her, med en fantastisk utsikt over dalen.

Nede igjen bar det rett til en kald San Miguel øl på baren Heia Norge, hvor jeg møtte Astri. Klokka var da ca. 12. Etterpå slappet vi av på terrassen, jeg med bena høyt. Jeg tryllet fram et par BLT sandwich til lunch.

Senere ankom en sms fra Jan som inviterte på en ettermiddagsdrink, han hadde nettopp åpnet en ny flaske gin og ønsket teste denne. GTen smakte perfekt og Yarisen kom ikke hjem sammen med oss.

På vegen hjem gjorde vi noe innkjøp, og på kvelden ble det således en candlelight dinner på terrassen.

Ikke flere hull i beltet....

En varm og lummer dag. Til frokost ble det egg & bacon, og det har det nå blitt en god del av. Vi begynner å bli i tvil om vi får på oss ”reisetøyet” når vi skal returnere. Kroppen begynner å bli tung, og det er ikke flere hull i beltet. Men er man på ferie,- så er man på ferie. Vi får skjerpe oss når vi kommer hjem.

I formiddag fikk vi en sms fra våre gode venner Else og Per. De forteller at de har kjøpt en tur med Ving hit ned den 12 febr., de skal bo på hotell Hartaguna en uke. Det betyr at de reiser ned fra Rygge med det fly vi kommer hjem med på fredag. Hartaguna ligger ca. 500 m fra vår boplass så vi tok en tur over for å sjekke hotellet. Vi traff en hyggelig kar i resepsjonen (med ene armen i fatle), og når vi spurte, så bekreftet han at våre venner skulle ankomme på fredag. Vi ble enige om at de måtte ha et fint rom med utsikt, og de fikk det beste som var ledig, nemlig #602 som ligger rett over bassenget med en fantastisk utsikt over dalen. Så, Else og Per – gled dere. Det var også et lite Supermarket i 1. etg, hvor man får det mest nødvendigste.

Det har tikket inn en sms fra Kjell på Tenerife. Han og Adele sitter på Tomy Romas og spiser stedets spesialitet BabyBack Ribs – med en San Miguel av den store typen. Han legger ved et bilde, hvor man tydelig kan se at de trives,- de hilser til alle på jobben.

I går skrev jeg om hva mossinger kan finne på,- en kvinne med hode i vaskemaskinen. Nå har det i følge Moss Avis kommet fram nye elementer i saken; Terje Lindahl ved Østfold politidistrikt kan opplyse at kvinnen vant veddemålet,- og kan også legge til at hun hadde den ene armen i maskinen.

Jeg har nå tatt en viktig avgjørelse. Det blir tur til Norskeplassen i morgen. Jeg har bestemt meg for å starte kl. 08 sharp, slik at jeg kommer avsted før sola blir for heit, jeg vil da gå i skyggesiden i mye av stigningen.

Lunch i Puerto de Mogan

Vi sov lenge i morges, sola var over åskammen før vi startet frokosten,- og litt hovedverk hadde jeg også. Men slikt kan jo skje når man har fint og tørst besøk kvelden før. Jeg tok en tur med Yarisen nordover GC-1 til flyplassen, det tar akkurat 30 min. Tilbake kjørte jeg GC-500 som er den gamle hovedveien som slynger seg gjennom feriestedene San Augustin, Playa del Ingles, Maspalomas og Arguiniguin. Jeg fikk stjerne i boka av Astri da jeg overrasket henne med varme wienerbrød til kaffen når jeg kom tilbake.

Senere reiste vi til Puerto de Mogan for å få en lunch. Hver gang vi har feriert her nede bruker vi å besøke en liten cafe nede ved havna,- Cafe de Mogan. Her serverer de en fantastisk tomatsuppe, og det ble et par porsjoner denne gang også. Det er kjempekoselig i denne lille fiskerlandsbyen. Selv om det etterhvert har blitt mange turister her, har den beholdt sitt opprinnelige preg.

Vi prøver å følge med på nyhetene hjemme, og selvsagt hva som skjer i Moss,- for der kan det skje mye rart. I går leste jeg i Moss Avis og på VG følgende overskrift: Hodet i ”bløt”. Det står å lese at brannvesenet, politiet og ambulansepersonell måtte hjelpe en kvinne i Moss med å få hodet ut av vaskemaskinen natt til fredag. Hun kom uskadet fra hendelsen. Det skal visst ha dreid seg om et veddemål,- og som jeg regner med at dama tapte. Ja, det er i Moss det skjer.
Når det gjelder den annonserte fotturen til Norskeplassen så har jeg fortsatt ikke bestemt meg hvilken dag jeg tar ønsker utsette meg for dette,- men det helller mot tirsdag. Jeg driver å manner meg opp. Er fortsatt litt ømm i vristene etter turen sist torsdag.

MGP musikk med Biff Stroganoff.

Vi slapper av i varmen. Astri har nettopp avsluttet en bok, en tykk koloss på 490 sider. Hun er en reser til å fordøye litteratur, dette var ”Hundre År” av Herbjørg Wassmo. Jeg skulle ønske jeg kunne lese bøker. Jeg kan starte på en bok, men når jeg kommer til side 4 så sovner jeg. Neste gang jeg tar fatt på boka må jeg starte forfra igjen for å få sammenhengen, men så sovner jeg på side 4 igjen. Man kan si at jeg slapper godt av med en bok.

Jeg har vært og gjort matinnkjøp til i kveld. Vi får jo gjester til Grand Prix showet, og vi skal servere gryterett, Biff Stroganoff med mye godt opp i. Og så har jeg bunkret Tonic Water og Rioja, det forsvinner nok noen liter i løpet av en lang TV kveld. Som bildet viser er Astri i full sving over grytene.

Fikk en SMS fra kollega Kjell Hauklidsæter. Han og kona Adele starter i dag en ukes ferie på Tenerife, og skriver at hotellet Gala er fint,- de har allerede besøkt spa avdelingen. Det er det samme fine været over på Tenerife.

MGP showet på terrassen gikk som planlagt. Familien Norsted, og Marit, skrøt av Astris Stroganoff- gryte (godt hjulpet av Toro). Vi hadde tippet at Didrik S. Tangen med melodien ”My heart is yours” skulle ta seieren og der fikk vi jo rett. Det ble en hyggelig kveld. Mye god mat og drikke før Marit startet opp rullatoren og våre gjester sjanglet ned bakken tilbake til Arizona.

Tid for kirkekaffe og vafler.

Været har stabilisert seg, skyene en borte. Strendene er fulle av turister,- vi slapper av ved bassenget på hotellet. Våre venner skal være her ned i 8 uker, hvilket betyr at de oppholder seg her under OL. Jan er desperat etter å finne en måte å få med seg TV sendingene, men Arizona hotellet hvor de bor har ikke noe norsk TV sending. Vi dro igjen inn til Arguiniguin for å sjekke opp med en radio/Tv forhandler, men det blir en forferdelig dyr fornøyelse,- det må settes opp en satellitt antenne/mottager for å få inn bilder. Løsningen blir nok at Jan få sette seg på en av de barene som formidler norsk TV å drikke og se Tv, drikke og se TV, drikke mer og se mer TV, drikke ......

Som den godtroende karen jeg er så besøkte vi samtidig Den Norske Sjømannskirke og fikk med oss kirkekaffe og vafler. De har fått nytt tilholdssted for ca. 1 år siden, en fantastisk beliggenhet ved strandpromenaden rett syd for Arguiniguin. Dette var en meget klar dag, det var lite dis i lufta,- og vi hadde en fantastisk sikt mot Tenerife. Vi kunne se et godt omriss av øya og snø på toppen av Teide.

Tilbake på hotellet ble det et opphold ved og i bassenget resten av ettermiddagen. Sola går ned bak fjellsiden kl. 5. I morgen lørdag får vi besøk av familien Norsted, det er Melodi Grand Prix på TV, og jentene må følge med på dette.

Goværet er tilbake.

Plutselig, midt under frokosten på terassen skjedde det. Skylaget delte seg og ei stor sol viste seg rett over åskammen,- og den var tilstede på vår terrasse til litt over klokka 5 da den dukket under den motstående åsside i dalen. Og med den kom temperaturen, det ble en kjempedag. Jeg hørte på lokalsendingen på radioen (norsk sending mellom 9 og 10 hver dag), og de lovet at godværet var kommet for å bli. De sa også at uværet som hadde gått over øyene her hadde rammet Tenerife verst. Der var det fortsatt flere hundre oppe i dalene som var uten veiforbindelse.

Vi lå mye av dagen ved bassenget og det ble flittig brukt. Vi går sjeldent (eller aldri) til stranda, jeg hater å vampe rundt i varm sand og bade i vann, som jeg og andre turister, og fisker gjør sitt fornødne. Jeg tenker litt på denne turen jeg har planlagt til Norskeplasssen oppe på fjellet. Ryggen har ikke vært helt god de siste par dager og jeg er ikke sikker på at den tåler en 5 – 6 timers gange. Jeg tenkte jeg fikk teste den litt og ved 5 tiden i ettermiddag la jeg ut på en noe kortere rute, men med en ganske krevende stigning opp åssiden i starten. Etter 2 timers hard gange var jeg tilbake i Puerto Rico, akkurat tidsnok til å se sola forsvinne i havet (se bildet). Det gikk ganske bra, men det blir ikke i morgen jeg går til Norskeplassen – det er føttene og ryggen enige i.

I dag må jeg fortelle om en mail (med bildevedlegg) jeg har mottatt fra vår gode venn Øyvind H. Han var elskverdig og kjørte oss ut til flyplassen på Rygge når vi skulle reise nedover sist fredag. Det var bikkje-kaldt den dagen og han ga vel inntrykk av at han var noe misunnelige på oss som skulle mot varmere strøk.

Han skriver i mailen: ikke det minste misunnelig....syntes det er flott her hjemme med behagelige -15 C med isskrapa og polvotter...... jeg koser meg også i haven....slapper av med et godt glass rødvin......trenger ingen parasoll for å beskytte meg mot sola .....jeg gjentar, ikke det minste misunnelig på dere.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, men det ser jo ut til at han trives på bildet.

Det går mot bedre tider.

Ny grå start på dagen, i dag måtte vi kapitulere, vi måtte spise frokost inne. Det var striregn på terrassen. Nå vil jeg straks nevne at værsituasjonen rettet seg utover dagen, sola viste seg og varmen steg også. Vi satser på normalt kanarivær i morgen. Jeg bør vel kanskje ikke klage, med tanke på de bildene som har vært vist når det gjelder snø og kaos det siste døgnet hjemme - vi ser norsk TV i leiligheten.

Etter frokost hoppet vi inn i Yarisen og satte kursen nordover GC-1 til Maspalomas og en parkområde med navnet Palmitos Park. Her har man samlet tropiske planter og dyr, spesielt fin er samlingen med fugler og sommerfugler. Her er også delfiner som hopper i takt og papegøyer som kan multiplikasjonstabellen. Ørner og falker er også med i showet. Den frodige parken er en stor kontrast til det kjedelige fjellandskapet og sanddynene som ligger rundt. Fra parken kjørte vi videre til det sydligste punktet i Europa, nemlig fyrtårnet Faro de Maspalomas. Det er 65 meter høyt og ligger like ved det fasjonable hotellet Oasis. Vi spaserte langs stranden, men stoppet når skiltet viste at det var 200 meter igjen til naturiststranda. Vi snudde, vi valgte en enkel lunch isteden. Sola var framme nå og stranda hadde fylt seg opp med solhungrige turister. De fleste i Maspalomas/Playa de Ingles området er halvfete tyskere og lyserøde engelskmenn. Det er få av dem nede i Puerto Rico området,- her har skandinavene samlet seg. Det er mulig spriten er billigere her. 

Lunch på Casa Enrique.

Det ble en ny natt med bulder og brak,- både Tor m/ hammeren og Astri var meget aktive. Det er stor uværsaktivitet over Kanariøyene disse dager, og det kan også leses på VG Nett,- http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=583837. Det var jo ikke dette ferieværet vi så i Ving-katalogen, men vi må jo gjøre det beste ut av det. Vi har ikke før tørket av stoler og bord på terrassen før det skyller ned igjen. Jeg har lest på yr.no, og lett etter lyspunkter, og nå er vi lovet sol og godt vær fra i morgen kl. 12.00.

Når det er overskyet passer det bra å ta noen turer med Yarisen og i dag bestemte vi oss for å besøke Mogan for lunch, til den kanariske restauranten Casa Enrique, et kjempestilig sted som vi også besøkte for et par år siden. Landsbyen Mogan ligger ca. 8 km. inn i landet, nord for ferie- og havnebyen Puerto Mogan. Vi reiste sammen med Eva, Jan og tante Marit. Vi hadde hørt at veien langs fjellsidene fra Puerto Rico til Mogan hadde vært sperret tidligere på dagen av stein og jord som hadde flommet ned fra de bratte fjellsider og vi måtte flere steder manøvrere unna steinmasser. Vi hadde en utsøkt lunch med lokale spesialiteter, neste gang du besøker Gran Canaria anbefales sterkt et besøk hos Casa Enrique. Etter måltidet kjørte vi tilbake til Puerto Rico og besøkte et par utsiktspunkter, kameraet ble flittig brukt. Eva inviterte oss på kaffe og hun satte igang vaffelpressa. Hun har tatt med seg vaffeljernet nedover, og vafler med brunost og syltetøy er alltid en vinner. Spansk brandy er kanskje ikke så vanlig til vafler.

Ferieværet ble borte.

Mandag har ikke vært noen god feriedag, ikke med tanke på været. Det har vært grått, med regnbyger innimellom. Temperaturen har vært ok, litt lummert. Vi besøkte Eva og Jan i går kveld og de disket opp med en real norsk middag, husmannskost med røkte pølser og godt tilbehør. Det ble sent før vi skjenet hjemover til Sunsuite. Så til sengs, men ved 4-tiden braket det løs,- torden og rabalder og det bøttet ned horrisontalt. Levenet var til og med et nivå over Astris snorking, og det sier ikke lite, spesielt når hun har smakt noen glass rødvin.

Jan og jeg besøkte den Den Norske Klubben i Arguiniguin. Det ble kaffe og vafler, og en hyggelig prat med de fastboende nordmenn. Klubbens kontor hadde åpningstid, og det var flere innom og diskusjonene gikk høyt. Nå var det planlegging av flere fotturer innover fjellet utover våren. Mange av dem går til Norskeplassen, en ”Palmelund” som ligger et par timers gange over Puerto Ricos hotellverden, 315 meter over havet. Dette er Puerto Ricos fremste hvilested for norske fjellføtter. Les om plassen her: www.aftenposten.no/reise/article2136307.ece

Mange norske turister til Gran Canaria har tatt turen hit i godt fottøy, en styrkeprøve for mange. Og det var det også for meg som var på Norskeplassen for et par år siden. Jeg startet turen ca. Kl. 09.00 fra Puerto Rico og endte opp i Arguiniguin ved 17.00 tiden. Da var jeg så trøtt i beina at de fikk båret meg inn i en taxi slik at jeg kom meg tilbake til hotellet. Der satt jeg med føttene i bassenget en lang tid. Men jeg har planlagt en tur i år også, men nå er nok formen dårligere og kroppsvekten tiltatt flere kg, så det spørs hvordan det går.

På kvelden hadde vi planlagt et måltid på en kinarestaurant i shopping-sentret, men på vegen forbi vårt hotells restaurant hørte vi Elvis. Et lokalt eksemplar av artisten holdt opptreden. Det ble middag her, og vi hørte elvismelodier over 2 timer. Walshy, som den lokale Elvis het, viste seg å være meget god. Han hadde blitt nr. 2 i en europeisk Elvis konkurranse i 2009. Astri som alltid har vært Elvis fan, hun har til og med sittet tårevåt ved The Kings grav på Graceland i Nashville, drømte seg tilbake til ungdomsopptøyer og rockekonserter på 60 tallet. Hun ga seg ikke før hun ble fotografert sammen med Walshy.